Hadde noen spurt meg for tjue, ti, eller bare tre år siden at jeg en dag ville løpe maraton, ville jeg kalt vedkommende som påstod noe slikt for sprø, og bedt han eller henne ta medisinen sin.

Nå er det jeg som sier det, og medisineringsbehovet er ikke-eksisterende. Jeg har seksten uker igjen av treningsprogrammet mitt, og har økt treningsdosene til mellom femti og seksti kilometer i uka, et tall som kommer til å krype litt over sytti i løpet av sommeren. Sist jeg skrev, var jeg litt usikker på hvilket maratonprogram jeg skulle følge, og tittet lenge på Hal Higdons programmer. Etter det ble jeg sterkt anbefalt å kjøpe Daniels\' Running Formula - og jeg sender den anbefalingen videre til alle som løper, eller har lyst til å løpe.

Når ymse livsstil- og treningsmagasiner anbefaler programmer for å komme i gang med løping, eller å forbedre eksisterende resultater, så er, nesten uten unntak programmende bestående av ting du finner i denne boka, formelen er velkjent:

Mens de ferdigkokte treningsprogrammene gjerne forteller deg hva du skal gjøre, så er det ofte lite av hvordan og hvorfor. Jack Daniels\' forklarer deg hvorfor, og på en måte som gjør det forståelig for folk flest. Og hva gjelder «hvordan» - boka har et rikt innhold av tabeller og metoder for å finne riktig tempo på de forskjellige øktene - feilen folk gjerne gjør er at de løper for fort på de rolige øktene, og for sakte på intervallene.

Selv om boka selv sier den er rettet mot unge aktive idrettsutøvere, så passer den like bra for oss som har vært i jobb noen år, og gjør dette som en hobbyaktivitet, men vil forstå mer enn man kan få greie på i en tosiders artikkel på glanset papir. Og - selv om jeg her skriver om maraton, er den like nyttig enten du vil løpe lenger enn langt, eller bare løpe Sognsvann rundt medsols.

Sist jeg fylte år, fikk jeg tidenes mest geniale gave, en Garmin 305. Selv om jeg synes telefonen fungerte OK som GPS, var den litt begrensende da jeg tok valget om å kutte ut musikk til treningen; den periodiske tilbakemeldingen RunKeeper om hvor raskt jeg løp ga meg på øret forsvant samtidig. Garmin-klokka løser dette på en mye bedre måte - det er ikke mer enn å kaste et blikk ned på armen for å få vite det jeg trenger. I tillegg har pulsbeltet totalt transformert måten jeg løper på: På de rolige dagene, gjør den det mye lettere å vite at jeg faktisk tar det med ro, og på de harde dagene får jeg grei og umiddelbar beskjed om jeg ikke jobber hardt nok.

Garmin (og andre) lager andre, og nyere pulsklokker enn denne, men prisen på en 305 kan vanskelig slås: Med sine drøye 1100 kroner, er den latterlig billig, og har mer funksjonalitet enn du noensinne vil ha behov for. De få unntakene er dersom du svømmer med klokka (den tåler en meters dyp i en halvtime), eller om du har planer om å være ute i mer enn ti timer av gangen. Anbefales!

Nesten to år uten oppdateringer av denne bloggen får være nok. Siden jeg skrev her sist har jeg: Fått barn Begynt å løpe, og gått ned over 20 kg Løpt mitt første halvmaraton Så, hva skal tjueelleve bringe? Jeg skal...

Jeg vil ha minibærbar. Problemet er bare at det her på berget er nærmest umulig å få dem levert med Linux.

Thorbjørn Jagland har gode ting å si om Bush. Jeg har ikke fullt så gode ting å si om Jagland.